 |
|
|
 |
|
|
|
 |
Kilde: Meterologisk Institutt
Når sola går ned i en sekk, er den neste dag vekk.
I dag om sola du ser en stor ring, i morgen du av sola ser ingenting.
Når svalene flyr lavt, blir det regn.
Når sauene trekker ned fra fjellet, blir det uvær.
Morgen rød gir aften blød, aften rød gir morgen sød.
En edderkopp sløser ikke med energien, og spinner derfor bare når det er godt vær i vente
Ser du svarte skogsnegler ute om kvelden blir det en fuktig natt med dugg eller regn
- Gjemmer innsektene seg under blader om kvelden, er det et dårlig tegn, er de derimot livlige og sitter åpent, blir det godvær.
- Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgenen gir varsel om vrede.
- Morrasur kjerring gir frydefull kveld.
- Hvis vinden med sola dreier, blir været bedre enn det pleier, hvis vinden mot solen går, ustadig vær vi får.
- Vestavind bringer vand i sin hand, vind fra vest passer folk flest best.
- Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask.
- Mye rognebær gir en hard vinter.
- En vindig mars og en regnfull april, gir en vakker mai.
-
Regnfull oktober gir stormfull desember, stormfull oktober, gjør januar mild.
- Hvis vinden kommer fra nordøst på Mortensmesse, 11. desember, blir det en kald vinter.
De fleste mennesker er mer eller mindre følsomme for været. Noen er vandrende barometre. Noen ganger kan det virke oppkvikkende, andre ganger trykkende. De mest vanlige plager som melder seg og gir varsel er:
-
Knoker og ledd som verker
.
-
Kløe i hodet
.
-
Irritasjon i nesa
.
-
Stikk og verk i liktær
.
-
Arr og gamle skader
.
-
Øresus
.
-
Hodepine
Værsyken kan ha flere årsaker. Forskerne mener at et overskudd av positive ioner fra atmosfæren forekommer i større mengd i forbindelse med værforandringer. Dette fører igjen til at konsentrasjonen av stoffet sterotin i hjernen øker. Dette kan være en mulig årsak til værsyke. Andre forhold er den økede luftfuktigheten foran nedbørsfelt. Luftfuktigheten virker også inn på plager som gikt og reumatisme. Noen mennesker har trolig også et innebygget barometer, slik at de kan føle forskjell på lufttrykket. Noen mennesker kan utfra sine fysiske værplager og følelser spå været med stor grad av nøyaktighet.
|
OM VÆRFORANDRINGER
Hurtig oppløsning av kondensstripene etter fly tyder på tørr luft i de høyere luftlag: Ingen værforandring ventes. Kondensstriper som ses på himmelen som skystriper som brer seg ut og driver med vinden tyder på stor fuktighet og sterk vind i de høyere luftlag: Værforandring kan ventes. Halofenomen (ring rundt sol og måne) er et uværstegn: I dag om du sola/månen ser en stor ring, i morgen du av sola/månen ser ingenting. Følg nøye med vinden. Vindforandring, både i retning og styrke, er ofte tegn på værforandring: Kommer uværet brått, varer det kort, men øker vinden i ro og mag, varer den også neste dag.
|
|
|
|
|
GODVÆRSTEGN
Rød aftenhimmel.
Lave tåkeskyer om sommeren: En morgensur kjerring gir en frydefull dag.
Klarvær i vest: Vesta klare vil lenge vare.
Når solen med vinden dreier (solgangsbris), blir været bedre enn det pleier.
|
|
|
NEDBØRSTEGN
Rød morgenhimmel sammen med skyer i vest.
Skybanke i vest: Når sola går ned i en sekk, er den neste dag vekk.
Væroppklarning med sterk stigning i lufttrykket gir godvær av kort varighet.
Mørkt skydekke med tegn til oppklarning i øst: Østa glette gir våt hette.
Regnbue: Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgenen varsler væde.
|
|
|
|
|
|
|
VINDTEGN
Rød morgenhimmel med mørk himmel i vest gir varsel om nedbør og vind.
I morgentimene er som regel vinden over land svakest. Hvis det blåser over land om morgenen, må en regne med betydelig sterkere vind på sjøen.
Nattvinden som skyldes avkjøling av luften over land om sommeren bremser pålandsvinden. Øker pålandsvinden om natten skyldes dette ofte at et lavtrykk nærmer seg. Det samme kan være tilfelle om solgangsvinden ikke spakner utover kvelden.
Oppkommende dønninger og høyt vann er tegn på urolig vær.
|
|
|
TORDENVÆRSTEGN
Tordenvær om natten eller i morgentimene om sommeren tyder på passasje av en kaldfront og gir varsel om kjøligere vær.
Vær forberedt på sterke vindbyger og vindkast når tordenbyger nærmer seg. Vindkastene er sterkest på bygens forside, og vinden blåser i den retningen bygen driver. Vinden blåser altså ut fra bygen.
Avstanden til tordenværet kan en finne ved å telle sekundene fra en ser lynet til tordenen høres. Lydbølgene forplanter seg med en hastighet på 330 m/s. Avstanden til tordenværet i meter finner man derfor ved å multiplisere antall sekunder med 330.
|
|
|
|
"Moderne" værtegn:
-
Opptrekket
er beskrevet i artikkelen om været.
-
Haugformede skyer på sommeren gir vanligvis pent vær, men hvis de vokser kan man få lokale regnbyger, enkelte ganger med tordenvær eller hagl.
-
Hvis man går i fjellet og det begynner å danne seg skyer ved enkelte fjelltopper eller i skråninger på vindsiden, kan det være et tegn på dårligere vær, det samme gjelder for plutselige økninger eller dreininger i vinden.
-
Linseformede eller mandelformede, atskilte skyer er et tegn på godt vær. Oppklaring og stille vær etter regn gir ofte tåke, spesielt om høsten og vinteren.
-
Vindretningen er ofte avgjørende i forhold til nedbør, hvis det blåser fra havet mot land vil man ofte få skyer og nedbær, hvis det blåser fra land får man vanligvis pent vær.
-
Enkelte planter lukter sterkt før tordenvær, f.eks. stinkende storkenebb.
Gamle værtegn:
-
"Når sola om kvelden går ned i en sekk, da er det pene været vekk."
-
"Er aftenen rød og morgenen grå, da kan på tur du gjerne gå, men er aftenen grå og morgenen rød, da blir din lue gjerne blød."
-
"Øst glette gir våt hette, men vesta klare vil lenge vare." (Hetta blir våt selv om det er klart i øst, men hvis det er klart i vest får man finvær.)
-
"Er graset av dogg om morgenen vått, da tør du tro at været blir godt."
-
"Når svalene flyr høyt blir det godvær." (Insektene flyr lavere når det er regn i vente og da følger svalene etter.)
-
"Bue om aften en vandrer vil glede, men bue om morgen gir varsel om væde." (Hvis det er regnbue om kvelden får man fint vær neste dag, men regnbue på morgenen gir regnvær.)
-
"Morrasur kjærring gir frydefull kveld." (Det skal vistnok stemme at det ofte er tåke eller lave tåkeskyer om natten eller tidlig om morgenen i godværsperioder, sola løser opp skyene utover dagen. Ellers er det vel usikkerhet rundt utsagnet?)
-
Et langtidsvarsel til slutt: "Kommer eik før ask, da blir det plask, men kommer ask før eik, da blir det steik.
|
|
|
|
|
Hej!
Prøv at lave din egen hjemmeside ligesom mig!
Det er nemt, og du kan prøve det gratis
ANNONCE
|