DIVERSE SMÅ DIKT :)

POESI-PIKEN

Inger Hagerup

Dette diktet synes jeg er nydelig og en av mine favoritter

Vi har en liten søster
Vi har en liten bror
Som er litt anderledes
Enn andre barn på jord

De kom til denne verden
-det vanskelige sted-
Med mindre håndbagasje
Enn vi ble utstyrt med

Vi voksne er så kloke
i mening og i ord
Vår lille bror og søster
Blir aldri riktig stor

Vi har vår eng og åker
Vi har vårt kjøpmannskap
Og vi beregner livet
i vinning og i tap

Det er så lett å skubbe
De små og svake vekk
Og la dem stå tilbake
Med hjelpesløse trekk

Det er så lett å glemme
Når siste båt skal gå
Må alle pasasjerer
La ALL bagasje stå

Frøet

Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.

i natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor

at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.

Vepsen

I stripet badedrakt
og ør av dødsforakt
flyr den med hevet spyd
midt i sin egen lyd.

Et ondt og giftig stikk
det korte øyeblikk
av salig raseri.
Og så er alt forbi.

Flaggermus

Så rart å være flaggermus
og flakse rundt fra hus til hus
og gå til sengs i trærne.
Men er det noen som forstår
hvordan den kan få sove når
den henger etter tærne?

Så rart å være edderkopp
med nøste i sin egen kropp
og spinne alle dage.
Men hvordan kan den gjemme på
så mange kilometer tråd
i slik en liten mage?

Mauren

Liten? Jeg?
Langt i fra
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og tvers,
fra øverst til nederst.
Er DU større
enn deg selv kanskje?

Lykke

Hva er lykke?
Gå på en gressgrodd setervei
i tynne, tynne sommerklær,
klø sine første myggestikk
med doven ettertenksomhet -
og være ung og meget rik på

uopplevet kjærlighet!

Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekravene om råd
og kanskje ja - og kanskje nei -
han elsker - elsker ikke meg,

Men ennu ikke kjenne deg!

(Inger Hagerup 1989)

Steinen

Så var det den gode stein
med bred og mosegrodd rygg
som ble min hemmelige venn,
hos den var jeg alltid trygg.

Der kunne jeg gråte og le,
den visste og skjønte alt,
og brydde seg aldri om
hvordan ordene falt.

Urokkelig - stor og stum,
den samme i sol og regn.
Hvor godt jeg begriper dem
som gjorde seg guder av stein.

Månekveld

Så underlig det er å stå og fryse
i måneskinnets ensomhet en kveld
og kjenne kulden fra det døde lyset,
men være levende allikevel.

Jeg er en gave livet engang ga meg
av lyst og smerter og av kropp og sinn.
Og disse ting skal døden snart ta fra meg
Han holder alt sin bleke hånd om min.

Men ennå lever jeg. Jeg elsker noen
og kjenner lykkens forte, søte sting,
for ennå har jeg ikke nådd til broen
som går fra allting og til ingenting.

Å, vær tålmodig død, og skynd deg ikke!
Du blir min siste mørke kjærlighet.
La meg gå langsomt gjennom øyeblikket                                                                         imot din dype, dype evighet.


                                            Inger Hagerup

Bjørnstjerne Bjørnson

Treet

Treet sto ferdig med blad og med knopp.

”Skal jeg ta dem?” sa frosten og pustede opp.

”Nei, kjære la dem stå

til blomster sitter på!”-

ba treet, og skalv i fra rot og til topp.

Treet fikk blomster så fuglene sang.

”Skal jeg ta dem ?”sa vinden og viftet og svang.

”Nei, kjære la dem stå

til bæret sitter på!”-

ba treet, i vinden det dirrende hang.

Og treet fikk bær under soløyets glød.

”Skal jeg ta dem?” sa jenten så ung og så rød.

”Ja, kjære, du kan ta

så mange du vil ha!”-

sa treet, og grenen det bugnende bød.

André Bjerke

Minuttene

Vi er minuttene.
Hør som vi går!
Time for time.
År efter år.

Vi går som ebbe
og flo ved din strand,
Livsminuttenes
tidevann.

Hva fikk du levd i oss?
Hva fikk du gjort?
Uavbrutt renner vi
bort, bort.

Alltid en bølge som
ruller forbi:
det som bestandig blir
borte, er vi.

Riker går under,
og sekler tar slutt.
Ett blir tilbake:
ett levet minutt.

Det korteste var
hva de færreste rakk.
Tikk!, sa ditt pendelur.
Svarte du; takk!?.

Time for time
år efter år
renner minuttene.
Hør som vi går.

Fluen

På verdenskartet, opphengt i min stue,
spaserer en hofferdig liten flue.

Men mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikat flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømmet.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor - og den for liten!

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild-

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

Herman Wildenvey

Nuet

Du dag i går, som var en fremtidsdag,
en Herrens gang for ikke lenge siden.
Jeg ser deg nu, du er i tidens jag
tilbakelagt av både meg og tiden!

Du dag i dag, kan du i farten ta
på stedet hvil og holde tiden stanset?
Nei nuet nu – er jo om litt et da –
Et nedlagt stoppested, som bakut danset!

I morgen heter vårt i dag - i går,
Og all vår fremtid heter fortid siden.
Men det forklarer, at hvert nu vi når,
er selve evigheten midt i tiden.

Og alt tilbake og alt frem er skuet
Fra denne evighetens tinde, nuet.

Arnulf Øverland

En hustavle:

Det er en lykke i livet
som ikke vendes til lede:
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden
som ingen tårer kan lette:
Den at det var for sent
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.

Da er det gjort

Der går ingen veg tilbake

til det du engang forsømte.

Tiden lukker seg bak dig

som døren bak den dømte.

Og ingen fremtid er åpen,

når selv du har stengt din port

og kastet nøkkelen fra deg.

Da er det gjort.

UKJENT

Det vi forsømte

Det er ikke det du gjorde,
men det du ikke fikk gjort,
som ligger deg tungt på hjertet,
ved kveld når solen går bort.

Det lille besøk du glemte,
det brev som du ikke skrev.
De blomster du ikke sendte,
til bitre minner blev.

Husk livet er altfor hastig,
og altfor alvorlig ment.
Vi må ikke glemme hverandre,
snart kan det være for sent.

Det er ikke det som vi gjorde,
men det som vi aldri fikk gjort,
som volder oss bitter smerte,
mens dagen glir bort.

En ny dag!

Jeg har fått en vakker gave. En ny dag som kun er min. Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven til.

Dagen står der i min dørsprekk, venter på å komme inn. Full av blanke, rene sider med all verdens farger til. Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått?

Jeg må velge varme farger, ikke farge arket grått. Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.

Glede mennesker jeg møter Gi oppmuntring og smil. Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi, har de ting jeg sa og gjorde tråkket opp en sti.

Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen. Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en venn…..

( Ukjent )

Halvdan Rasmussen (Dansk)

Kom, vesle hvite snøfnugg

Kom, vesle hvite snøfnugg,
og sett deg på min panne.
Fortell om alle stjernene
som seiler over landet.

Kom, vesle hvite snøfnugg
og hils på mine hender.
Fortell meg hvor du kommer fra,
og hvor din reise ender.

Kom, alle hvite snøfnugg,
kom ned, kom ned på bakken,
så kan jeg gi min storebror
en snøball midt i nakken.

Om Bergen

I Bergen er dagen så regnfull og grå
at solen må vandre med vandstøvler på,
og månen må gå med breskygget hatt,
fordi det er regnvejr hver eneste natt!

Hvert træ i den mørke og regntunge by
har tagrende, regnslag og sort paraply,
og hunde og heste og geder og får,
blir født med galocher og vandkjemmet hår!